Si Kahn

[Vers 1] Det va natt, det va kaldt, det va vind, det va sludd Den reisende tenkt han burda finta og snudd For leng hadd'n gått no, han va sliten og trøtt Og han følt sæ litt bitter, villa bit I nå søtt Omsider så kom han opp te foten av fjellet Han bynt å klatre, men han fikk blodige hender Så han søkt etter ly og han fant sæ ei hule Og laga sæ en fakkel som han bandt med ei tue Fikk gnista te en flamme før han gikk lenger inn Med øyan ufokusert og blikk som en blind Grotta delt sæ opp og vart spredd av tunnella Med varierte høyda, bredda og lengda Magefølelsen va hannes eneste ledetrå Så han tok et valg og han fortsetta med å gå Så ut fra mørket tredd det fram en hæslig type- Et jævelaktig vesen med en munn han hvæsa lyd med og sa: 'Stopp der pilgrim, du får itj slipp forbi Vi må nok stram inn tøylan- du e litt for fri Du har tanka om ting som du kan liksom bli Vi har en kur for det der så det fikse vi!' Den reisende spurt, 'kæm e du?' men kom like langt Da den først nøla, men svart'n med at 'vi e mang! Æ e en av dæm som følge med på det du gjør Æ hold dæ på plass og sørge for ditt levebrød Sånne som mæ, vi hold menneska ned på jorda Alt du behøve e her, du treng itj nå flere goda Og det du søke finns itj, så du kan slutt å leit Nyt av livet, tilfredstill dæ sjøl, spis dæ tjukk og feit Vi skapt dåkker så du bær vårres DNA Vi ga dåkker liv og du kan læres å lev det bra Æ står hær no for du veit itj ditt eget beste Gå heller ut og skaff dæ makt, prøv å led din neste Alt som finns e verden hær av materie Kom rull dæ I gjørma, kom og vær som oss nedrige Vi syns veldig synd på dæ om du trur nå ainna Da må du være tanketom og uthult I panna Åh, som dåkker elske myta og eventyr Skaff dæ heller ting ved å lyg eller vær en tyv Når man dør e man død, itj nå høyer plan Itj nå skaper med alle sine drøye krav Itj nå skaper som fikle med en lysstyrke Det fins itj nå mer utvikling enn det fysiske Godta det, det e itj nå vits å nekt det mer Og alt vi itj forstår, det kan ikke eksister For alt vi ser som fins e dåkker og oss Og det æ si e sannheten, vi kan droppe å sloss' Jæveln bare gjor som I henhold te loven Hold oss på plass, men lar oss tru at lenka e åpen Alt den reisende hørt var nåkka ord I et rot Så han reagert uten frykt og tok det med ro Vart itj lurt, selv om verden e lett å svindle Beseira jæveln med sverdet av ekte vilje Og dytta jæveln te sia og prøvd å finn en utgang Og tenkt at han der fikk itj nå lønn fra sine utsagn Kom ut te en ny dag, han trekt fra litt av hetta Og gikk videre mot det som han nettopp fikk bekrefta